Historien om da løypene ble til

Tidlig på 2000 tallet, da jeg var lærer på Askøy videregående skole, underviste jeg i faget "Informasjonsteknologi 1+2". Som pensum skulle blandt annet elevene lære seg å lage sin egen hjemmeside . To av elevene mine fant det litt vanskelig å komme i gang. Det var Ina og Silje. Begge hadde slekt fra Follese, så jeg foreslo at de kunne skrive et eller annet om Follese. Så det var i den forbindelse at dette intervuet med Olaf Lerø kom i stand. Intervjuet som de gjorde med Olaf`en er det som en kan lese under her. Jeg har forresten intervjuet av Olaf som lydfil, så om det er noen som er interessert i å høre det, så er det bare å spørre. Jeg ser nå på dette som historisk material og verdt å ta vare på! Leseren må også tenke på at dette noen år siden, så det er ikke alt som er like aktuelt i dag.

I dag har vi forøvrig en ny generasjon stibyggere som holder på å modernisere noen av disse stiene som Olav`en begynte på. En fortsettelse av historien og et intervju med disse pensjonistene vil komme senere.

Begynnelsen

For ca.20 år siden begynte Olav Lerø å rydde nye stier i Follesemarko. Han begynte å rydde vekk brake og lyng i en et par meters lengde om gangen. For at det ikke skulle bli så "trasig", som han sier, gikk han over til et nytt stykke og begynte på samme måte der. På den måten slapp en å tenke på at man kanskje skulle en mil fram på den samme stien. Og slik har han jobbet år etter år, til vi i dag kan gå på et nettverk av stier på til sammen 3 til 4 mil. Dette har han altså gjort, gående på kne, klippet brake, røsket opp lyng med hendene….meter for meter.

Så kan man lure på hva det er som driver noen til å gjøre noe slikt? Motivasjonen har vært som han sier, at han så på marko som en ressurs for folk til å ha et friluftsliv. I utgangspunktet var det ikke meningen å ta hele marko, men etter hvert som han så at folk begynte å ta stiene i bruk, ga det glede og motivasjon til å fortsette. Dessuten var situasjonen før, i alle fall for folk fra Follese, at dersom man gikk tur i marko, så var det opp på Brenneklubben de fleste gikk. Resten av marka var svært lite brukt. Så egentlig begynte han i den delen som ikke var benyttet fra før.

Når det gjelder merkingen av stiene sier han:
"Til å begynne med merket jeg løypene etter hvert som de ble ferdige. Når jeg så begynte på en ny løype fikk denne en ny farge. Men det ble slik at man kom aldri til endes på en løype, for den ene løypen førte alltid inn på en ny løype med en ny farge. Dette ble til et spindelvev av løyper over hele marko". "Etter hvert ble det vanskelig å finne nok farger, så da gikk jeg over til å lage forskjellige fasonger på de ulike løypene. Det var også et problem å finne ut hva man skulle merke med. Så i begynnelsen brukte jeg biter fra disse platene man bruker til å dekke tilmed i ulike grøfter. Når det ikke var mer igjen av disse, klipte jeg opp isbokser fra isbjørn is. Disse merkene hengte jeg da opp på greinene slik at folk kunne orientere seg. I begynnelsen lagde jeg også noen enkle orienteringstavler i huntonitt."

Her tegnet han opp løypene og plasserte disse på de mest strategiske stedene i løypene. Slik kunne folk se hvor de sto og hvor løypene endte opp. Men vær og vind har gjort sitt til at det ikke er mye igjen av disse tavlene nå.

Merking etter nytt system

I det nye systemet er den ytterste løypen som går nærmest bebyggelsen rundt heile marko, som ei sammenhengende ringløype, merket med røde merker. Dette er nye merker som er laget av industriplast."Dei har lagd dei merkena til meg slik at du no kan følge den løypo rundt. Eg vil tippe på at dersom du går i vanlig tempo, vil det ta ca fire timer å gå rundt heile den løypo. Denne røde ytterløypo er nå ferdig merka". Og så skal eg lage ei løpe inne i marko, innenfor den røde. Den skal være merket med grønne merker. Det er jeg ikke ferdig med enno. Det er kommet opp en god del , men jeg er ikke ferdig med alle enno".

"Og så i mellom den røde og den grønne løypen så blir det gule merke. Da veit du at dersom du er på den røde løypo, og komme inn på en gul, så vil du havne på den grønne. Sånn skal systemet bli når det blir ferdig".

Vedlikehold av løypene
Vedlikehold av løypene Når det gjelder de mest brukte løypene så holder de seg rimelig bra åpne. Med den våren vi har hatt i år så er det ikke så veldig bløtt heller. På en god dag kan man faktisk gå tørrskodd til Brenneklubben og videre inn i marko. "Men så er det enkelte løyper som holder på å gro igjen. Disse vil bli frisket opp igjen når eg merker på nytt" Når vi enten jogger eller går oss en tur på en av stiene som Olav har laget, kan en begynne å lure på om folk vet å sette pris på det svære arbeidet som er gjort. Til det sier han:

"Ja, og det beste beviset på det, er at folk går i marko. For før var det ikkje mulig å gå i det hele tatt. Når sauen forsvant, så grodde alle stier igjen av brake og lyng slik at det var nesten umulig å komme fram". Noen mål utover det som Olav har gjort til nå har han ikke. Det som er viktig nå er å merke løypene skikkelig og vedlikeholde disse. For hele Follesemarka er nå tilrettelagt for turgåing. Så klarer vi i fellesskap å vedlikeholde de løypene vi har i dag vil det dekke behovet for friluftsliv for de aller fleste. Olav er en mann med mange jern i ilden. Han har også et blad som heter "Vardeglør" og i dette bladet tar han til orde for at dersom vi alle røsket bort litt lyng, klipper vekk noen blader og greiner som vokser innover stien, så er ikke dette noe som vil ta så veldig lang tid. Så har du med deg en rosesaks i lommen fra tid til annen, så vil dette hjelpe veldig mye på vedlikeholdet av stiene.

Follese skole bruker den sørvestre delen av marka en god del, og de har lagt ut broer laget av trykkimpregnert treverk. Disse broene er det blitt en god del av nå. Men det er tungt å frakte disse langt inn i marka. Personlig har Olav laget og båret fem broer innover fra Håvestølen mot Follesevatnet. Men det er problematisk å få materialene innover i marka, så det han gjør nå er å binde sammen brake med streng. Dersom dette virker vil det bli en mye lettere måte å gjøre det på.

Framtiden for marka

Arbeidet med rullering av kommuneplanen gir oss som er brukere av marka gode grunner til bekymring for Follesemarkas framtid. Det er krefter i sving i dag for å få bygd ut store deler av Follesemarka. Dette er det ikke alle som i dag helt er klar over. Marka har alltid vært der, den er noe vi tar for gitt, noe vi tror ikke kan forsvinne. Men det vil den dersom vi ikke sier klart ifra at dette er en uvurderlig skatt som ikke må forsvinne! Olav er diplomatisk i sine spådommer om markas framtid, og mener at vi må finne en balanse mellom en fornuftig utbygging og en fornuftig bruk.

Han sier videre:
"Det er jo allerede nå vedtatt i den nye kommuneplanen som gjelder fram til 2014, at det området som ligger mellom Follese og Hetlevik er nå lagt ut for utbygging dersom noen skulle ha interesse av det. Heile det området vi kalte for skuleveien melllom Follese og Hetlevik er godkjent for bebyggelse.Og det skal da bebygges med skole, barnehage og egne veier. Men veiutløsningen synes eg ikkje er fornuftig fordi veien skal gå ned til Skjønnhaug i Hetlevik. Da må man kjøre en omvei for å komme videre på Askøy. Så egentlig bør det finnes en annen løsning på dette slik at man slipper den svære omkjøringen. Men det er i alle fall vedtatt.

Hvor går løypene?

Når det gjelder kart over stiene og marko, finnes ikke dette pr. idag. Olav hadde tenkt å lage en brosjyre etter at all merkingen var ferdiggjort. Han hadde ikke tenkt på å bruke internett. Problemet med Internett er at det er ikke alle som har dette ennå. Og problemet med gode kart er å få de i en slik størrelse at det går an å gå etter de. Når det er sagt, så har www.follese.net vært i kontakt med Jan Solli som så og si har kartlagt hele Askøy til bruk for Askøy O-lag og andre turinteresserte. Disse kartene kan brukes, og er å få kjøpt i sportsforretningene på Askøy. Vi skal også prøve å få noen lagt ut på Spar butikken på Follese. Skal man nå fram til flest mulig brukere så vil en kombinasjon av Internett og fysiske kart være det beste.

Komme seg inn i marka

Har man først kommet seg inn i marka er faren svært liten for at man skal kunne gå seg vill. Dersom man går den "Grønne løypen", er dette en tur på ca en time halvannen. Og da går man midt inne i skogen. Men har man undersøkt litt på forhånd så vet man hvor Hetlevik ligger, Krokås, Follese og flagget osv....for bebyggelsen vil neste alltid være synlig. Det går selvsagt an å komme inn på feil løype slik at turen blir lenger eller kortere enn man hadde tenkt.

Når det gjelder inngangen fra follesebanen så er den blitt skjøvet lenger og lenger mot sør (Flagget) ettersom grusbanene i fotballklubben har blitt større. Så der er det ikke noen skikkelig merking ennå. Fra Flagget, Lindhaugen og Strusshamn er dette den beste måten å komme seg inn i marka på.Men det går også an å kjøre inn i Krokåsdalen og gå inn i marka helt på enden av veien der. Cirka halvveis inn i Krokåsdalen går det også an å gå inn i marka. Der må man se etter en traktorvei som slynger seg oppover i terrenget. Man vil da etter hvert komme opp like ved Follesevannet.

Man kan også gå inn fra "bossjakto". Der går det en bratt vei oppover ca. hundre meter fra selve "bossjakto". Dersom det er ledig plass kan man parkere der. ( Har ikke hørt at det er ulovlig ennå iallefall ;-) Men skulle det være noen som sitter på informasjon om dette er vi takknemlig for en liten mail om dette er sant eller ikke :-)

På Kråkestølen er det ikke lov å parkere. Men det tar bare fem minutter å gå fra barnehagen/Spar Follese. Fin oppvarming :-)Dessuten går det fint an å parkere ved Follese skole, og så følge veien som går forbi skolen på venstre side oppover. Her vil det komme merking som forteller hvor det går an å gå inn på stiene. Dette er også den veien Follese skole bruker når de skal inn i Follesemarka.